KJÆRE JENTER

Det er en ting jeg aldri kan få sagt nok, du er god nok. Ikke ta dere selv så høytidlig hele tiden. Jeg tror mange glemmer at vi ikke lever livet for å please alle andre. Livet burde ikke handle om å skulle se mest mulig presentabel ut for alle absolutt hele tiden. Livet burde ikke handle om å skulle pushe puppene så langt opp i halsen som mulig, eller om å ha den største rumpa. Og det burde ihvertfall ikke handle om å konstant sjekke speilet.Vi jenter må gi mer faen. Gi faen i hun som syns rumpa di var liten og gi faen i han som syntes at låra dine var for store. Hvis det er noen som har så lite liv, at de bruker tiden sin på å kritisere andre, er det faktisk de som har et problem her. Ingen kan fortelle deg hvordan du skal se ut eller ikke se ut. Vi er alle forskjellige, og vi ser alle forskjellige ut. Vi må bli mye flinkere til å tenke positivt om oss selv, istedet for negativt. Fordi hvor langt kommer man egentlig av å kritisere seg selv? Jeg kan med hånda på hjertet si meg skyl...

Når er jeg egentlig god nok?

Aner dere hvor deprimerende det er og ikke få de resultatene man vil ha? Når man jobber så hardt med noe, at man er helt utslitt etterpå, også får man den - "Jeg er sikker på at det er en femmer" følelsen, så er det egentlig ikke det. Vi alle husker vel den innleveringen som var så bra, men som fikk en dritt karakter. Jeg har virkelig lyst til å grave meg ned under dyna, og ligge der til det er juleferie. Jeg føler at jeg prøver så hardt, og gjør mitt aller beste, men det er fortsatt ikke bra nok. Karakterene mine er fortsatt ikke høye nok. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har latt tårene renne pågrunn av en 4er eller en 5er. Fordi det er nettopp det. Den fireren skulle vært en femmer og den femmeren skulle vært en sekser. Det jeg presterer på skolen, er aldri bra nok, fordi det er alltid noe som kunne vært gjort bedre. Jeg gråter, fordi jeg kommer til å havne på rundt 4,8 i snitt. Hvordan havnet vi egentlig her? Mamma har klart seg godt, hun gikk på skolen ut videregående...

Kast masken

I dag er verdensdagen for psykisk helse. Budskapet er å kaste masken. I hovedsak i sosiale medier, men jeg mener vi også burde gjøre dette i virkeligheten. Jeg synes det er utrolig bra at de setter fokus på temaet, siden det er et såpass alvorlig og stort tema. Kroppspress er noe de aller fleste føler på, noen ofte, andre mer sjeldent. Men uansett, så er det ikke sunt for noen parter. Jeg tror ikke det er så mange som innser at dette i stor grad dreier seg ombarn.Det erbarnsom sliter med spiseforstyrrelser, depresjon, angst - angst for å gå ut av sitt eget hus, angst for å være rundt andre mennesker. Det er stadig flere barn som tyr til selvskading, og det er stadig flere barn som ikke vil leve lenger. Det er barn som har levd 12,13,14,15 år av livet sitt, som allerede er lei.Det er på tide å våkne opp, og innse at dette er et problem som vi må ta tak i. 1 av 3 norske tenåringer sliter psykisk, skal dette aksepteres? Foreldre og voksene har et stort ansvar når det kom...

Tenåringer tar selvmord på grunn av dette

Dette innlegget kan inneholde triggende og sterke bilder og tekst. Selvom innlegget er langt, så anbefaler jeg deg å lese igjennom hele. ___________________________________________________________________________________________ Utrolig lenge har det vært en «trend» å slenge dritt på nett. Alt for lenge faktisk. Jeg sier ikke at jeg kan stoppe det, men jeg sier ifra at det ikke er greit. Dere skjønner, dette er tingen med meg, jeg liker å sette lys på problemer svært få andre tar opp. I løpet av kort tidhar det kommet flere fortvilede personer til meg og spurt om hjelp: «Jeg trenger råd, hvordan kan jeg slutte med selvskading?» «Hvordan kan jeg ende livet mitt lettest mulig?» «Hva skal man gjøre hvis folk mobber deg på kiwi appen, og ikke vil stoppe? Alle trykker meg bare ned. Jeg har ingen selvtillit lenger. Jeg trenger virkelig hjelp.» «Det er personer som sender meg meldinger som, «skyt deg selv» «hvorfor lever du» «gå å heng deg» «du er så stygg». Jeg trenger hjelp, hvor...

EKSAMENSPRESS

Siden dette er mitt siste og mest krevende året på ungdomsskolen, visste jeg at det kom til å bli et langt år med mye hardt arbeid. Det har gått litt over 2 uker, og jeg har allerede blitt sjokkert over hvor mye vi faktisk skal igjennom dette året. Første dagen vår tilbake på skolen, ble vi nesten overfalt med eksamenssnakk, det var ingen som snakket om hvordan vi skulle komme oss igjennom dette på best mulig måte, det var ingen som sa "gjør ditt beste, så er det bra nok", det var ingen råd om hvordan vi kunne balansere mellom lekser og fritid, det var ingen som fortalte oss at vi måtte gi alt vi hadde, men samtidig ta vare på oss selv. Istedet fikk vi, i alle fag vel og merke, en lang snakk om eksamen. Alt fra hvor viktig det var å jobbe hardt mot eksamen til hvor høye forventninger sensor hadde til oss. Og boom, der var presset tilbake. Jeg synes det blir litt drøyt at dere skal pushe eksamen på oss så tidlig i skoleåret, spesielt første uka! Tanken bak det er nok at vi skal kob...

Et problem vi må ta tak i

Hei folkens! Jeg må bare beklage for at jeg har vært lenge borte nå, men skolen har tatt fra meg all fritid og energi - så jeg har rett og slett ikke hatt overskudd til å blogge den siste uka. Når det er sagt så må jeg takke alle sammen som har lest, delt og kommentert innlegget mitt! Ble helt sjokkert når jeg så antall delinger istad, fysøren! Det er enkelte som kommenterer at jeg ikke vet hva jeg snakker om.. Jeg personlig synes egentlig dette er litt komisk, fordi hvordan kan jeg som elev, som går igjennom alt dette, ikke vite hva jeg snakker om? I en annen kommentar stod det også at vi bare må finne oss i at vi lærer ting vi ikke har bruk for på skolen. Når jeg leste dette ble jeg faktisk ganske så irritert. Hvorfor skal vi elever kaste bort tiden vår på å pugge ting som vi ikke kommer til å få bruk for? Hadde det ikke da vært bedre og bare fjerne det fra planen, også heller fokusere på ting vi faktisk kan få bruk for? Jeg er skikkelig lei av å akseptere alt, og det var derfo...

Sove. Skole. Lekser. Sove. Et Liv?

Det er viktig å stille seg selv kritiske spørsmål, å tørre å mene noe, som kanskje ikke alle andre mener. Det er viktig å si ifra også. Og det er nettopp det jeg gjør nå, jeg sier ifra.Jeg er fult klar over at utdanning er viktig for å sikre seg en god fremtid, men er alt vi lærer på skolen like viktig? Hvorfor er det viktigere å lære om forskjellige bergarterenn å snakke om verdensproblemer i dag? Hvor mange av dere vet hva konflikten i Syria handler om? Hvor mange av dere vet om jordskjelvet i Nepal? Hvor mange av dere vet at det er en brutal borgerkrig i Sør Sudan akkurat i dette sekund? Hvor mange av dere vet at det er en alvorlig konflikt i Somalia? Nigeria? Jemen? Nettopp. Vi skal hele tiden fokusere på fortiden, det som skjedde for mange år siden. Hva med det som skjer akkurat nå da? Hvorfor skal ikke elever på skolen få lov til å ta del i verdenskonflikter. Det er vi som er verdens fremtid, hvorfor skal ikke vi bli informert om problemer som vi selv senere må løse? Når sk...
hits